Hvor mange liv har vi egentlig?

I dag har vi vært flinke, har både vasket klær og laget skikkelig god mat. Dette er kanskje en selvfølge for mange, men ikke for oss som er vant til å få mat på bordet og ferdig vasket klær. Vi har dessuten prøvepakket koffertene våre, det var så vidt vi fikk plass til alle klærne, sko og vesker vi har kjøpt, men det gikk akkurat!

Denne uken har vi ingen planer. Alt vi skal gjøre er å trene og lese på eksamen. Neste fredag slutter vi på skolen. 30 Nov, 1 og 2 Desember har vi eksamen. 3 dager på rad blir slitsomt. I forrige innlegg lovde vi bilder, og endelig kommer de. På søndag var vi på Bondi Junction, et stort kjøpesenter som ligger et stykke unna her.


Central Station, kjernen av Sydney!


Uansett hvor vi skal hen, må vi alltid ta buss til Central for å så bytte til neste.


De fleste springer for å rekke gangoverfeltet når det er grønn man, da man må vente i nesten 10 min før du kan krysse veien igjen, Sissel er intet unntak!


Her er hun i farta!


Underground


Vi kjøpte oss 1 kilo moreller.



Vi har desverre ingen bilder av Ingrid, hun trives best med å ta bilder, ikke blitt tatt bilde av. Vi har selvfølgelig en aldri så liten skremmende historie på lager i dag også. Vi burde kanskje ha sluttet å fortelle om dette, da våre kjære mødre blir ille nervøs hver gang de leser. Vi har fortalt om alt fra trafikkulykker, nesten drukning osv. I dag skal vi fortelle om at vi nesten ble slått ned av lynet. Vi begynner virkelig å lure på om vi har flere liv igjen.

Historien lyder som følgende. Jeg, Sissel og Kristin bestemte oss for å dra ned til videosjappa for å leie filmer. I hele kveld har det regnet, tordnet og lynet. Jeg og Sissel sto utenfor sjappa for å vente på Kristin (som hadde glemt av mobilen i godterihyllen). Plutselig hører vi en lyd om minner om granat, rundt oss lyser det opp. Lynet slo ned rett ved siden av oss. Av ren refleks kastet jeg og Sissel oss ned på bakken. Vi snakker ikke lyn om vi har i Norge, her er det eksplosive saker. Alle alarmene på bilene begynte å gå. Like før vi ble svidde kjøttkaker. En skremmende opplevelse,men vi tok det hele med et smil, vi er vant til slike nesten ulykker nå.


Der vettu...