Not Fair

The one and only, Ingrid Helen, la seg tidlig i går kveld fordi hun følte seg ikke noe særlig bra. Hun var oppe utallige ganger i natt fordi hun hadde så vondt i halsen. Etter en lang og pinefull natt med høy feber våknet hun og formen var fortsatt dårlig. I frykt for at Ingrid skulle få oppleve enda en forferdelig flytur slik som da hun hadde urinveisinfeksjon på vei ned til Sydney, dro vi til legen. Ingrid så ganske så dårlig ut der hun satt og legen sa at hun hadde fått halsinfeksjon. Så nå har hun fått pencelin og sterk smertestillende sånn at hun sover en god del. Dette skal nok en gang bli en spesiell flytur, men Ingrid gleder seg, siden å fly er noe av det beste hun vet.



Mens Ingrid doper seg ned med smertestillende skal resten av Forest Lodge ut på avslutning. Hele gjengen vi bor med skal ut å spise på restaurant. Det blir utrolig trist å reise fra alle i morgentidlig. Det er helt sykt at vi skal reise allerede, det føles ut som om vi kom i går.

Folkene som bor her i Australia er utrolig koselige. Alle spør "how are you today?" nesten hver dag. Noen misforstår dette spørsmålet og legger ut en stil om hvordan de faktisk har det, når man egentlig bare skal svare "I'm fine, thanks". De Australske guttene er utrolig høfflige og flørtende og vi kommer til å savne at bilene tuter etter oss når vi er ute å går. Det er alltid like artig. Sydney har virkelig blitt en stor del av livet vårt og vi vil selvfølgelig tilbake når vi får til det.

Jeg snakket nettopp med Mia og hun har allerede ordnet vors til oss til lørdag. Vi ser frem til å se igjen alle sammen, vi har virkelig savnet dere! Nå skal vi snart reise hjem til snø og kulde. Vi kan egentlig ikke tro at det er jul nå snart, det føles ut som om det er sommer her nede til oss. Nå er det bare to lange dager med fly, så er vi hjemme igjen!